Det er alltid bryet verdt på investere arbeid og omsorg i tekst, målet er jo tross alt at teksten skal leses, at den skal bære fram et budskap fra forfatter til leser i konkurranse med tusenvis av andre budskap. Å bry seg om tekstens form er å gjøre kommunikasjonen så knirkefri som mulig.
Slik jeg ser det, finnes det tre typografiske «regler»:
1. Det finnes slike som dikteres av hensyn til lesbarheten, for eksempel linjelengde og grad. Man bør unngå for lange linjer og for små bokstaver dersom en ikke vil slite leseren unødvendig mye ut. Disse går på typografiens kommunikative spilleregler.
2. Det finnes regler som bygger på dypt funderte vaner, for eksempel hvordan man markerer et sitat. En kan godt diskutere hvilke tegn som avmerker sitatet tydeligst, men det kan ikke være tydelighet som gjør at vi i Sverige siterer slik: ”ord” i stedet for som i Norge: «ord» eller i England: “word”. Reglene bygger på overenskomster som ser forskjellige ut i forskjellige land, og som veksler med tiden.
3. Det finnes typografisk bruk som helt og holdent ser ut til å hvile på skikk og bruk, for eksempel margjustert sats. Det er vanskelig å finne noen holdbare praktiske grunner til at bøkene fortsatt følger denne middelaldertradisjonen som sier at tekstens høyrekant skal være rett. Men faktum er at de gjør det. Denne typen «irrasjonelle regler» ser ut til å være den sterkeste av de tre.
Regler er til for å brytes. Alle typografiske regler kan brytes, dersom en har en god nok grunn til å gjøre det. Det bevisste regelbruddet er en beskjed fra opphavsmannen, og det går i dialog med regelsystemet – som samtidig også er forutsetningen for bruddet. Det kan sammenlignes med når en forfatter bevisst bryter med gjengs grammatikk, syntaks eller ortografi for å oppnå en stilistisk effekt. Å gjøre dette ubevisst er en helt annen ting; en feilstavning er bare en feilstavning. Hvis en bryter de typografiske reglene uten å vite hvorfor de eksisterer, vil det oppstå et visuelt rabalder som er forstyrrende for formen som feilstavinger er for det språklige innholdet. Man retter opp slike feil.